tirsdag 23. juni 2009

Kjærlighet

Innimellom tar bekymringer og tunge tanker overhånd. Ikke så sjelden triller tårene også. Da hender det at jeg føler meg dum. Nettopp dette skjedde i går. Jeg sa til min kjære Ole Gunnar at han har ei toskete kjerring. "Neida! Du er ikke toskete!" fikk jeg til svar. "Å, nei? Hva kaller du dette da?" sa jeg og pekte på tårene som rant nedover kinnene mine. Han kikket på meg med kjærlige øyne og svarte "Jeg kaller det tårer, jeg." Er det rart jeg elsker den mannen, sier jeg bare!



2 kommentarer:

Anne-Lill sa...

Finnes vel ikke bedre medisin enn kjærligheten. Ta vare på den du.

Og så koselig det var å finne en blogg som er din.

Hanne sa...

Så søt dere er, nåååhhh. Looooovvve